Å kryptere vil si å omforme opplysninger slik at bare en bestemt krets kan se dem. Det finnes to grunnleggende veier: symmetrisk kryptering og asymmetrisk kryptering. La oss begynne med den symmetriske — da blir det lettere å forstå hva den asymmetriske ble til for.
Alice skal sende Bob et viktig dokument. Hun tar et krypteringsprogram og verner dokumentet med et passord eller en valgt frase. Så sender hun den krypterte filen til Bob — som likevel ikke får den opp, fordi han ikke kjenner passordet Alice brukte. Enkelt sagt har Bob ingen nøkkel til låsen. Derav en alvorlig vanske: hvordan overlevere passordet trygt. Å sende det på e-post er risikabelt — tredjeparter kan fange det opp og deretter lese all utveksling mellom Alice og Bob. Det er nettopp denne oppgaven asymmetrisk kryptering løser!
Eksempelet med Alice og Bob kan lett sammenlignes med en postkasse i gata. Kassa er tilgjengelig for enhver som kjenner adressen, og adressen er helt åpen. Hvem som helst kan legge et brev der, men bare eieren har nøkkelen til å åpne og lese. La oss nå vende tilbake til det tekniske.
Ved asymmetrisk kryptering må både Bob og Alice lage et nøkkelpar på maskinen sin. Den mest utbredte og sikreste måten å lage dem på er RSA-algoritmen. Den gir en offentlig og en privat nøkkel, matematisk knyttet til hverandre.
Med den offentlige nøkkelen krypteres opplysningene, og de kan bare dekrypteres med den tilhørende private. Trass i den matematiske sammenhengen lar den private nøkkelen seg ikke utlede av den offentlige. Med andre ord: å kjenne noens offentlige nøkkel gir deg ikke hens private.
La oss se på eksempelet med Alice og Bob hvordan de overleverer opplysninger med asymmetrisk kryptering. Først bytter de offentlige nøkler. Nå kan Alice kryptere det viktige dokumentet med Bobs offentlige nøkkel og sende ham filen; Bob dekrypterer den med sin private nøkkel. Dermed er det bare Bob som kan lese dokumentet. Selv Alice har ikke tilgang til innholdet — til det trengs nettopp Bobs private nøkkel.
Nå avhenger påliteligheten til asymmetrisk kryptering av Bob og Alice selv. Nøklene må oppbevares trygt, slik at bare eieren kommer til sin private nøkkel. Får en bedrager tak i avsenderens private nøkkel, kan hen dekryptere alle meldinger som er kryptert med den tilhørende offentlige nøkkelen. Brevet fra Alice vil hen likevel ikke lese: til det trengs Bobs private nøkkel.
Asymmetrisk kryptering brukes overalt der sikkerheten virkelig veier. Visste du at hver gang du åpner et nettsted over HTTPS (HyperText Transfer Protocol Secure), er det nettopp denne som arbeider? Den bærer også vernet av e-post med PGP eller GPG. Bitcoin, for eksempel, hviler likeså på asymmetrisk kryptering, slik at bare eieren kan overføre midler fra adressen sin.
Nå vet du hvordan asymmetrisk kryptering virker, og hva som skiller den fra den symmetriske.